torsdag 18. desember 2008

Modernismen

Modernismen satte mennesket i sentrum. Det var vanlig i tekstene å si noe om hvordan det var å leve i det moderne samfunnet. Menneskene ble travlere og skled mer og mer fra hverandre, og gjør at fremmdfølelsen blir et viktig tema i modernismen. Ofte var stemningen dyster og tragisk, der de klager og sorget. Likevel prøvde de å komme seg videre, ved å begripe og beherske tilværelsen de levde i. Forfatterne i modernismen valgte å bryte med de tradisjonelle skrivemåtene, og eksperimenterte heller med både rettskriving, tegnsetting, ordvalg, versdeling og komposisjoner. De mente at når livet deres ble uforståelig og kaotisk, måtte dette gjenspeiles i skrivingen deres. Mye av modernismens litteratur kan være vanskelig og komplisert, den ble derfor helst lest av opplyste og lesevante mennesker. Typiske kjennetegn ved modernismen er
  • Sammenbrudd: Går ut på det verdimessige fundamentet.



  • Dekadanse: Livstretthet, opptimismen avtar, f.eks. i teksten "trette menn" av Arne Garborg.


  • Fragmentering: Usammenhengende, f eks bilde til høyre som er laget av Hans Hoffmann, "The Gate". Modernismens kunst har mistet sentralperspektivet).


  • Eksperimentelle tekster/brudd(bryter den tradisjonelle skrivemåten, og eksperimentere med tekstuttrykk)



  • Originalitet

likevel hadde det viste det seg at det moderne samfunnet hadde sine skyggesider. Mange hadde vanskelig for å tilpasse seg livet, og følte seg fremmede for seg selv og omgivelsene. Krigshandlinger avslørte også at fantes mye ondskap og meningsløshet. Mange mistet derfor troen på framskritt og på at mennesket er grunnleggende godt. Flere vitenskapsmenn og forfattere skrev bøker som fikk stor betydning, deriblandt:


Sigmund Freud
(1856-1939)


Han var en østerriskske lege, og utviklet en egen metode og teori for behandling av psykiske lidelse, som han kalte psykoanalyse. Den gikk ut på å bruke å bruke en dialog mellom han og pasienten, for å hente fram fortrengte opplevelser fra f.eks. barndommen.





Charles Darwin
(1809-1882)

Han mente at naturen selv sorterte ut de sterkeste og svakeste, og at bare de sterkeste overlevte. Han forklarte også at menneskene stammet fra apene. Dermed avviste han religion og abstrakte forklaringer, og etterlyste heller konkrete bevis for å forstå hvordan verden og historien henger sammen.



Andre filosofer som hadde betydning var blandt annet Friedrich Nietzsche og Fjodor Dostojevskij. En annen person som gjorde seg bemerket var Knut Hamsun. I 1890 skrev han en artikkel der han ga uttrykk for hvordan dikting egentlig burde være. Her er et lite utdrag:


"Vi fikk erfare litt om de hemmelige bevegelser som bedrives upåaktet på de avsides steder i sjelen, den fornemmelsenes uberegnelige uorden, det delikate fantasiliv holdt under lupen, disse tankens og følelsens vandringer i det b1å, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv. Og da ville der bli færre bøker med den billige ytre psykologi".


Dette skrev han før han hadde skrevet mye selv. Artikkelen ble sett på som ganske provoserende. I teksten sier han at diktingen var for mye preget av den billige ytre psykologi, noe som han mente var overflatisk. Han syntes bøker var for forutsigbare. Han ville skrive bøker om det som han beskrev som sinnslivet til moderne mennesker. Dette prøver han å realisere i boka "sult", likevell var bøkene etter "sult" langt mer tradisjonelle.