språklige fremtider

Referat over Helene Uri sine viktigste synspunkter om norskens fremtid:

Uri tror ikke at norsk vil dø ut i løpet av de neste hundre årene. Hun skriver at norsk er et stort språk, at vi gir ut tusenvis av norske bøker, vi har hauhevis av dagsaviser, blader og tidsskrifter, og vi er ikke minst en språkbevisst og språkinteressert folk. Hun sier påstår også at det er ingen dristig spådom å annta at det kommer til å flytte flere mennesker til Norge i fremtiden, og at kanskje alle komme til å bruke både norsk og englesk i det daglige. Uri spår at det kommer til å komme masse nye engelske ord og utrykk.

Helene Uri tenker ikke at bare engelsk skal påvirke språke vårt, men også innvandrene. Hun regner ikke med en massiv påvirkning, men en viss påvirkning er grunn til å forvente. I fremtiden kan det oppstå språklige varianter som signaliserer etnisk tilhørighet. F.eks. at det blir manglende samsvar i setningene. Uri tror at det kommer til å bli etnolekter med forskjellig opphav, eller multietnolektisk med norske trekk som kan tilbakeføres til flere forskjellige språk. Hun tror at det siste er mest sannsynlig, og at alder vil være viktigere enn etnisitet.

I teksten forteller hun om at unge, helst kvinner, viser tungespissen mer en før når de skal si ord som inneholder l, n, t og d. Det blir tolket som et erotisk signal, og hun mener at bare fremtiden vil vise om moten brer seg. Hun skriver også at ekspertene tror at skarre-r ikke vil overta hele landet likevel. Den vil ete seg mer innover i landet, men kommer til å stoppe der vi har retroflekser. Hun tror at vi kommer til å se en overgang fra lokale dialekter til større regiolekter, altså språk som er felles for en hel region.

Regelen for bokmål krever at man skal skille mellom objektform og subjesform av personlig pronomen, tredjeperson og flertall. skillet mellom disse har forsvunnet i språket for lenge siden og, det kommer til å bli vanskeligere å vanskeligere å holde fast på disse reglene, når det mister fotfeste i talespråket.

Hegges lov: "Jo mer rødt blekk og språkspalteoppmerksomhet en språkregel blir gjendstand for, jo større er sannsynligheten for at regelen vil forsvinne." Denne loven går ut på at språklige fenomener som er gjengangere i språkspalten, dør ut. Dette mener Uri kommer til å skje med flere gramatiske regler. Hun tror også at skifte av genus vil skje i tiden fremover, f.eks. at orde fjær vil skifte til kjønn til intetkjønn. Uri observere også at mange barn veksler mellom å si har sparket og har sparka, jeg har funna nøkkelen, vi har vunna, osv. Derfor tror hun at sterke verb kommert til å bytte bøyningsmønster og blir svake. perfektum partisipp-former vil kanskje trenge ut de tradisjonelle formene.

Uri mener også at Sin-genetiv vil fortsette og spre seg, og at det kommer til å skje noe med ordstillingen i avhengige spørresetninger. Ordstillingen blir den samme i begge setningstypene.

Helene Uri avslutter med å si at hvilke ord og utrykk som vil slå igjennom er helt umulig å spå.

Som i en kinosal

Som i en kinosal

Paal Brekke
Motiv: Forvirret
Tema: En person som er inni en kinosal der det vises en film. Han vet ikke hvorfor han er der.

Form
Det er ikke rim i dette diktet og heller ikke noe struktur i verselinjene. Selv om diktet ikke har noe vanlig diktoppsett har det allikevel en slags form. Brekke bruker en ”slangeteknikk”. Hele diktet går liksom i en setning. Forfatteren bruker ikke punktum i diktet. Han bruker et punktum og det er helt i slutten av diktet. Dette diktet har noen likhetstrekk med SMS, han benytter seg ofte av ordknapphet. Det vi mener med det er at han bruker bare de ordene han trenger for at det skal bli en sammenheng i diktet, forfatteren bruker ikke overflatiske ord.

Diktet er på en måte delt i to deler, det konkrete (at han er på i en kinosal) og det mer abstrakte (assosiasjoner)
Dette diktet kan sammenlignes litt med diktet til Sigbjørn Obstfelders dikt ”Jeg ser”. I begge disse diktene handler det om en person som føler at han har kommet til feil sted. De føler ikke at de passer inn og klarer ikke finne seg til rette. I dette diktet handler det om jeg personen som kommer inn i en kino sal og ikke forstår hvorfor han er der og hva som foregår, og når han prøver å komme seg bort havner han bare i en ny kinosal og er fortsatt en plass han ikke føler han hører hjemme.

Virkemidler
Gjentakelser: Hysj
Sammenligner: lydene som kommer ut fra ”lerretet” sammenlignes med hvinende vinsjer. Lydene fra lerretet blir altså sammenlignes med lydmalende ord.
Diktet er skrevet i jeg-form

Diktet er skrevet av Brekke som er en av de sentrale tidlig modernistene i Norge. Han tar ofte utgangspunkt i etterkrigstidas meningsløshet og opplevelsen av at språket har gått i oppløsning

Lagt inn av Kristin kl. 02:48 1 kommentarer