pesten

Mafiya

Seks ord som kan beskrive denne boka er: blodpenger, kjærlighet blir satt på prøve.

Mafiya er en thriller. Det kan vi plassere under kriminalroman. Andre undergrener er blandt annet politiroman, detektiv- , mysterie- og kriminalfortelling. Thriller blir av mange sett på som en egen sjanger. I denne sjangeren er det ikke den typiske fortellingen om en oppklaring av en forbrytelse som er hovedsaken, men å bringe frem spenning.

Vi følger hovedpersonene gjennom en spennende fortelling der de kjemper for å beseire fienden. Boka har helt klart fått frem spenningen, noe som er typisk for thriller sjangeren. Den får frem spenningen ved sette personene i farlige situasjoner som jeg selv som leser kan identifisere meg med. I denne boka kan det være eksempler som tortur, kaldblodige mord og gjengdrap. Forfatteren bruker nøye forklarte scener, som er så groteske at det gir frysninger. I thriller forsøker ikke en ikke å oppklare en forbrytelse, men å vinne over fienden og å opprettholde statusen, i tillegg til dette inneholder boka også utpressing, sosial utstøtelse og svindel av noen som står de nær. Andre ting som er typisk for thriller, og som en finner i boka er at hovedpersonene faller i klasser som enten "hardbarka" personer som er trent og vandt med farlige situasjoner, eller "vanlige" mennesker som kommer i farlige situasjoner og viser seg å være heroiske.

Dagbok - Johan Sebastian Welhaven

Onsdag 16.Oktober 1847

Enda, 7 år etter min kjære Ida Kjerulf døde, er min lengsel for henne like stor. I dag, som alle andre dager har hennes smil og latter streifet mine tanker, også mitt hjerte verker og minner meg på at jeg ennå har henne kjær. Dagen hun døde har gått gjennom tankene mine flere ganger i dag, den har hjemsøkt meg. Det var den verste dagen i mitt liv. Jeg vet at tuberkulosen var hard mot henne, og det gjør meg vondt å vite at hun hadde det så vondt. Vi skulle gifte oss, men den dagen kom aldri. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg og min kjære Ida fikk oppleve den dagen, den dagen da vi to skulle bli mann og kone.


Min kone Josèphine Bidoulac har en stor plass i mitt hjerte, hun har et livlig gemytt, er klok, kunnskapsrik og er en virkelig interesang dame, og vi har det bra sammen. Likevell kan det ikke måles med Ida Kjerulf sin plass. Hun har en helt spesiell plass, som jeg ikke tror kan fylles av noen andre. Hun er uten tvil min store kjærlighet.

Ida Kjerulf

Den Salige

O, vær hilset atter og velsignet

blide Aand,fra Salighedens Hjem!

Ingen Glæde paa min Vei har lignet

den, du kaldte af min Vaardrøm frem;

ingen Kval kan falde paa min Hjerte

tungt som den, du klaged i min Favn.

O, du Salige, i Fryd og Smerte

har min Sjel en Gjenlyd af dit Navn.

Alt er følt, fuldkommet og erindret,

Alt fornyes evig i min Sind;

mildt og ømt har Sorgen, der er lindret,

spredet Mindets Fred om mine Trin.

Sorgen vaaged hvor din Aske blunder,

og den vandred gjennem Ørkner hen,

og tilsidst, ved Kjerlighedens Under,

fik jeg dig du Salige igjen.

Og da kom du fra de stille Lande,

og den lange Sørgenat blev klar,

klar ved Skinnet om din rene Pande

og ved Straalen, som dit Øie har;

og paany din Salighed er over

mine Drømme som et Lysets Bad,

og jeg hører atter hvad du lover,

at vi aldrig mer skal skilles ad.

Dette er mitt siste dikt, jeg har skrevet dette til minne om min kjære Ida. Likevell er dette ikke sterke nok ord, til å fortelle verden hvor stort mitt savn er.

Josèphine Bidoulac

Fra hennes siste leveår

Jeg har hatt en bra dag på jobben og jeg trives i min stilling som professor i filosofi. Selv om det har vært harde år, kjenner jeg at jeg er jeg takknemlig for Peter Andreas Much sin støtte, for det har vært verdt motgangen. I dag underviste jeg om "Eksistere det vi ser?", det er like morsomt hver gang å se elevene få reaksjoner på det jeg sier. Uansett om det er vantro, misstro, skepsis eller hva det nå måtte være. Det er dette som er premien for å være professor, å virkelig få tankene deres i gang.

I de siste år har min skrivemåte forandret seg, noe som jeg undrer meg over. Jeg har mistet min typiske polemiske dikting, og min prosa har ikke lenger den typisk kampberedte stilen over seg. Det er akuratt som om tankene mine ikke klarer å tenke slik lengre. Av og til undrer jeg over om at det kanskje har noe med dødsfallet til Henrik Wergeland og min kjære Ida å gjøre. Disse dødsfallene har gjort meg mer myk. Jeg tror også at min kone, Josèphine har mykt meg litt opp.

Nok en dag med sorg og savn, glede, gode og dårlige minner, nye tanker, undring og inspirasjon. Jeg ser frem til morgendagen med nye tanker og erfaringer.

Mafiya

Mafiya er en thriller som er skrevet av Stein Morten Lier, og er gitt ut i 2005 av Gyldendal Norske Forlag. Jeg har nå lest ca 30 sider, det hele skjer i Russland og foreløpig i Leningrad i år 1989. Det har allerede blitt introdusert flere mennesker, blandt annet hovedpersonen Kjetil som er en norsk foretningsmann, og Katharina som er har mistet broren sin. han ble drept av Felix Zimin, som jobbet i organisasjonen KGB(hemmelig statspoliti). Det er også hint om kommende kjærlighet i boka, mellom Kjetil og Katharina.

Felix Zimin har allerede drept 1 person, Zhukov. Dette gjør han ved å forgifte han, noe som KGB har lange tradisjoner med å gjøre med politiske motstandere. Grunnen til dette mordet er fordi Zimin vil bli med på en utenlandsoperasjon, men Zhukov var ledern for Femte direktoratet i Leningrad, og han fulgte alltid regelmentet. Siden det var helt klart i strid med reglene at Zimin kunne delta, sikret han seg denne muligheten ved å forgifte og morde Zhurkov på kontoret hans.

bildene er henten fra:


http://www.clinicalcorrelations.org/wp-content/uploads/2007/11/250px-love_heart.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c3/KGB_Symbol.png

Ingen angrerett

En grei huskeregel er at man ikke legger ut noe på nettet som man ikke kunne vist frem på torget i hjembyen sin, ifølge rådgiver i Medietilsynet Barbro Hardersen.

Dette er en bra huskeregel. Når du legge ut bilder på nett, kan det lett føles usynlig siden nettet lett kan virke uoversiktelig. Likevel kan hvem som helst finne bildene. Derfor er det smart å tenke over hva du legger ut av informasjon av deg selv, og andre på nettet. Er et bilde først komt ut på nette, går det ikke an å angre, det vil alltid være der.

Det skjer stadig vekk at politiet får inn anmeldelser om bilder og klipp som er komt ut på nettet, som absolutt ikke burde være der. Ofte er det anmeldelser om klipp og bilder av lettkledde, yngre personer. De som har vokst opp med nettet, har ofte ikke det samme synet på det som de som er eldre. De er mer skeptisk på å legge ut informasjon om seg selv enn de yngre.

Hvis likevel uhellet er ute:

1: Snakk med personen som har publisert bilde, og be vedkommende å fjerne bilde.

2: Hvis personen nekter å fjerne bilde, kan du snakke med internettleverandøren. de kan vanligvis hjelpe deg.

3: Hvis ikke: kontakt politiet og eventuelt anmeld forholdet.

nasjonalsanger

Sammenligning mellom Norges, Sveriges, Danmarks og Samenes nasjonalsang

Norges nasjonalsang er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson og heter "Ja, vi elsker dette landet". Sangen ble ferdig i 1869 og sunget offentlig for første gang 17. mai 1864. "Du gamla, du fria" er Sveriges nasjonalsang, og i motsetning til mange andre, har det aldri blitt fattet noe offisiell vedtak som sier at dette er nasjonalsangen. De to første versene ble skrevet av Richard Dybeck i 1844 og i 1910 ble sangen publisert med to ekstra vers. Danmarks nasjonalsang er "Der er et yndigt land", og er skrevet av Adam Gottlob Oenhlenschläger i 1819. "Sämi soga lávlla" er samenes nasjonalsang som er skrevet av Isak Saba og publisert for første gang i 1906. Den ble vedtatt som nasjonalsang i 1986.

Jeg skal begynne med å tolke sangene hver for seg for så og sammenlikne dem. Norges nasjonalsang handler om hvor flott landet er og om drømmene til det norske folk. Sangen forteller om Norges konger som har ledet landet gjennom tragiske kriger, og om hvordan det norske folk, både kvinner og menn, kjempet tappert i krigene der de var få, men vant likevel. Sangen forteller om hvor hardt Norge hadde det og hvordan fienden ga opp. "Nu vi står tre brødre sammen,og skal sådan stå!", står det, Norge ble til slutt ble venn med fiendene. De tre brødrene er Norge, Danmark og Sverige. På slutten står det at det norske folk skal takke Gud for at han beskytter landet, selv når det ser mørkt ut.

Norsk natur

Sveriges nasjonalsang handler mye om hvor trofaste de vil være mot landet sitt. Den skryter om hvor flott landskap er: "vänaste land uppå jord". I teksten står det og at de vil leve livet sitt og dø i sitt eget land: "Ja, jag vill leva jag vill dö i Norden". Den forteller at det svenske folk vil tjene og beskytte landet sitt, side om side med Gud. På slutten av sangen står det at det svenske folk ikke vil bytte landet sitt mot alt i verden."Jag byter Dig ej, mot allt i en värld". Og avslutter med å fortelle igjen at de vil leve og dø i landet sitt.



"Det bugter sig i bakke, dal, det hedder gamle Danmark", i Danmark sin sang forklarer de hvordan landskapet er, og hvordan de har kjempet i krig. Det er og forklart hvor flotte det danske folk er: "Og ædle kvinder, skønne mø'rog mænd og raske svende".



Samenes sang tar for seg vintertiden, sommertiden og forteller hvor flott landskapet deres er med nordlyset, stjernene, skogene og deres ville hav. Den forklarer hvordan samene har hatt det tidligere: "Samelandets ætt og stamme utholdt har og tålt så mange herjingstokter, bannskaps handler, frekke falske skattefuter." Sangen forteller at samene holder sammen og vil være fredelige, men at fedrene deres likevel har kjempet for deres rett. Den oppfordrer til å kjempe å holde på samespråket, og huske fedrenes tale: "Sameland for samene!".

Nordlys

Det har blitt brukt metaforer, som for eksempel: "frihet ble oss født" og "Din rätt, skall jag värna, med håg och med hand". det har blitt brukt i alle 4 sangene. Enn annen ting som er blitt brukt i alle sangen er å skrive slik at det omhandler alle. f.eks. i Norges sang: "Ja, vi elsker dette landet", her gir sangen ut for at alle i hele Norge elsker landet sitt. Alle 4 beskriver naturen sin, fortellet hvor flott den er. Både den norske og samiske sangen forteller ganske grundig om kriger de har vært i, mens den danske og svenske bare nevner det. Alle sangene snakker varmt om forfedrene sine, om hvor tappre de har vært og hvor mye de betyr for dem. Både Norge og Sverige snakker også om Gud, at Han passer på landet og at de takker Han, men Danmark og samenes sang ikke nevner noen form for gud eller religion.