Som i en kinosal
Paal Brekke
Motiv: Forvirret
Tema: En person som er inni en kinosal der det vises en film. Han vet ikke hvorfor han er der.
Form
Det er ikke rim i dette diktet og heller ikke noe struktur i verselinjene. Selv om diktet ikke har noe vanlig diktoppsett har det allikevel en slags form. Brekke bruker en ”slangeteknikk”. Hele diktet går liksom i en setning. Forfatteren bruker ikke punktum i diktet. Han bruker et punktum og det er helt i slutten av diktet. Dette diktet har noen likhetstrekk med SMS, han benytter seg ofte av ordknapphet. Det vi mener med det er at han bruker bare de ordene han trenger for at det skal bli en sammenheng i diktet, forfatteren bruker ikke overflatiske ord.
Diktet er på en måte delt i to deler, det konkrete (at han er på i en kinosal) og det mer abstrakte (assosiasjoner)
Dette diktet kan sammenlignes litt med diktet til Sigbjørn Obstfelders dikt ”Jeg ser”. I begge disse diktene handler det om en person som føler at han har kommet til feil sted. De føler ikke at de passer inn og klarer ikke finne seg til rette. I dette diktet handler det om jeg personen som kommer inn i en kino sal og ikke forstår hvorfor han er der og hva som foregår, og når han prøver å komme seg bort havner han bare i en ny kinosal og er fortsatt en plass han ikke føler han hører hjemme.
Virkemidler
Gjentakelser: Hysj
Sammenligner: lydene som kommer ut fra ”lerretet” sammenlignes med hvinende vinsjer. Lydene fra lerretet blir altså sammenlignes med lydmalende ord.
Diktet er skrevet i jeg-form
Diktet er skrevet av Brekke som er en av de sentrale tidlig modernistene i Norge. Han tar ofte utgangspunkt i etterkrigstidas meningsløshet og opplevelsen av at språket har gått i oppløsning
1 kommentarer
Motiv: Forvirret
Tema: En person som er inni en kinosal der det vises en film. Han vet ikke hvorfor han er der.
Form
Det er ikke rim i dette diktet og heller ikke noe struktur i verselinjene. Selv om diktet ikke har noe vanlig diktoppsett har det allikevel en slags form. Brekke bruker en ”slangeteknikk”. Hele diktet går liksom i en setning. Forfatteren bruker ikke punktum i diktet. Han bruker et punktum og det er helt i slutten av diktet. Dette diktet har noen likhetstrekk med SMS, han benytter seg ofte av ordknapphet. Det vi mener med det er at han bruker bare de ordene han trenger for at det skal bli en sammenheng i diktet, forfatteren bruker ikke overflatiske ord.
Diktet er på en måte delt i to deler, det konkrete (at han er på i en kinosal) og det mer abstrakte (assosiasjoner)
Dette diktet kan sammenlignes litt med diktet til Sigbjørn Obstfelders dikt ”Jeg ser”. I begge disse diktene handler det om en person som føler at han har kommet til feil sted. De føler ikke at de passer inn og klarer ikke finne seg til rette. I dette diktet handler det om jeg personen som kommer inn i en kino sal og ikke forstår hvorfor han er der og hva som foregår, og når han prøver å komme seg bort havner han bare i en ny kinosal og er fortsatt en plass han ikke føler han hører hjemme.
Virkemidler
Gjentakelser: Hysj
Sammenligner: lydene som kommer ut fra ”lerretet” sammenlignes med hvinende vinsjer. Lydene fra lerretet blir altså sammenlignes med lydmalende ord.
Diktet er skrevet i jeg-form
Diktet er skrevet av Brekke som er en av de sentrale tidlig modernistene i Norge. Han tar ofte utgangspunkt i etterkrigstidas meningsløshet og opplevelsen av at språket har gått i oppløsning
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar