språklige fremtider

Referat over Helene Uri sine viktigste synspunkter om norskens fremtid:

Uri tror ikke at norsk vil dø ut i løpet av de neste hundre årene. Hun skriver at norsk er et stort språk, at vi gir ut tusenvis av norske bøker, vi har hauhevis av dagsaviser, blader og tidsskrifter, og vi er ikke minst en språkbevisst og språkinteressert folk. Hun sier påstår også at det er ingen dristig spådom å annta at det kommer til å flytte flere mennesker til Norge i fremtiden, og at kanskje alle komme til å bruke både norsk og englesk i det daglige. Uri spår at det kommer til å komme masse nye engelske ord og utrykk.

Helene Uri tenker ikke at bare engelsk skal påvirke språke vårt, men også innvandrene. Hun regner ikke med en massiv påvirkning, men en viss påvirkning er grunn til å forvente. I fremtiden kan det oppstå språklige varianter som signaliserer etnisk tilhørighet. F.eks. at det blir manglende samsvar i setningene. Uri tror at det kommer til å bli etnolekter med forskjellig opphav, eller multietnolektisk med norske trekk som kan tilbakeføres til flere forskjellige språk. Hun tror at det siste er mest sannsynlig, og at alder vil være viktigere enn etnisitet.

I teksten forteller hun om at unge, helst kvinner, viser tungespissen mer en før når de skal si ord som inneholder l, n, t og d. Det blir tolket som et erotisk signal, og hun mener at bare fremtiden vil vise om moten brer seg. Hun skriver også at ekspertene tror at skarre-r ikke vil overta hele landet likevel. Den vil ete seg mer innover i landet, men kommer til å stoppe der vi har retroflekser. Hun tror at vi kommer til å se en overgang fra lokale dialekter til større regiolekter, altså språk som er felles for en hel region.

Regelen for bokmål krever at man skal skille mellom objektform og subjesform av personlig pronomen, tredjeperson og flertall. skillet mellom disse har forsvunnet i språket for lenge siden og, det kommer til å bli vanskeligere å vanskeligere å holde fast på disse reglene, når det mister fotfeste i talespråket.

Hegges lov: "Jo mer rødt blekk og språkspalteoppmerksomhet en språkregel blir gjendstand for, jo større er sannsynligheten for at regelen vil forsvinne." Denne loven går ut på at språklige fenomener som er gjengangere i språkspalten, dør ut. Dette mener Uri kommer til å skje med flere gramatiske regler. Hun tror også at skifte av genus vil skje i tiden fremover, f.eks. at orde fjær vil skifte til kjønn til intetkjønn. Uri observere også at mange barn veksler mellom å si har sparket og har sparka, jeg har funna nøkkelen, vi har vunna, osv. Derfor tror hun at sterke verb kommert til å bytte bøyningsmønster og blir svake. perfektum partisipp-former vil kanskje trenge ut de tradisjonelle formene.

Uri mener også at Sin-genetiv vil fortsette og spre seg, og at det kommer til å skje noe med ordstillingen i avhengige spørresetninger. Ordstillingen blir den samme i begge setningstypene.

Helene Uri avslutter med å si at hvilke ord og utrykk som vil slå igjennom er helt umulig å spå.

Som i en kinosal

Som i en kinosal

Paal Brekke
Motiv: Forvirret
Tema: En person som er inni en kinosal der det vises en film. Han vet ikke hvorfor han er der.

Form
Det er ikke rim i dette diktet og heller ikke noe struktur i verselinjene. Selv om diktet ikke har noe vanlig diktoppsett har det allikevel en slags form. Brekke bruker en ”slangeteknikk”. Hele diktet går liksom i en setning. Forfatteren bruker ikke punktum i diktet. Han bruker et punktum og det er helt i slutten av diktet. Dette diktet har noen likhetstrekk med SMS, han benytter seg ofte av ordknapphet. Det vi mener med det er at han bruker bare de ordene han trenger for at det skal bli en sammenheng i diktet, forfatteren bruker ikke overflatiske ord.

Diktet er på en måte delt i to deler, det konkrete (at han er på i en kinosal) og det mer abstrakte (assosiasjoner)
Dette diktet kan sammenlignes litt med diktet til Sigbjørn Obstfelders dikt ”Jeg ser”. I begge disse diktene handler det om en person som føler at han har kommet til feil sted. De føler ikke at de passer inn og klarer ikke finne seg til rette. I dette diktet handler det om jeg personen som kommer inn i en kino sal og ikke forstår hvorfor han er der og hva som foregår, og når han prøver å komme seg bort havner han bare i en ny kinosal og er fortsatt en plass han ikke føler han hører hjemme.

Virkemidler
Gjentakelser: Hysj
Sammenligner: lydene som kommer ut fra ”lerretet” sammenlignes med hvinende vinsjer. Lydene fra lerretet blir altså sammenlignes med lydmalende ord.
Diktet er skrevet i jeg-form

Diktet er skrevet av Brekke som er en av de sentrale tidlig modernistene i Norge. Han tar ofte utgangspunkt i etterkrigstidas meningsløshet og opplevelsen av at språket har gått i oppløsning

Lagt inn av Kristin kl. 02:48 1 kommentarer

Analyse av tegneserie - Donald Duck

1: Bakgrunn og historikk
Stripen heter "hook, line and succor" og er en engelsk utgave, men det står ingenting om verken forfatter, tegner, utgaver eller år. Donald Duck er skapt av Walt Disney. Virksomheten hans med navnet The Walt Disney Company produserer tegnefilmer, tegneserier og andre underholdningsprodukter som f.eks. Askepott, Bambi og Dumbo, Snevit og de syv dvergene

2: Sjanger
sjangeren til denne stripen er humor, dette er fordi at forfatter/tegner har formet stripen slik at den skal være humoristisk.

3:Handling
Tegneseriestripen handler om Donald og Langbein som er på fisketur. Langbein får napp og slenger fisken opp på bryggen de sitter på, men han er uheldig og presterer å slenge fisken i ansiktet på Donald. Donald blir da sint, men Langebein syntes at det var morsom. Dermed kaster Donald fisken hardt tilbake i ansiktet til Langbein, så hardt at Langbein blir kastet ut i vannet. Langbein kan ikke svømme, så han får panikk. Donald hjelper da Langbein ved å kaste et tau til langbein, og han ber ham om å knytte det rundt beinet sitt. Langbein roper "Okay! Its tied! Let'er go!". Da får Langbein en overraskelse, Donald har nemlig knyttet et anker i den andre enden av tauet, som han skyver ut i vannet i stede for å dra Langbein inn.

4:Dramaturgi:
Handlingen settes i gang ved at Langbeind får en fisk som han uheldig slenger på Donald. Konflikten oppstår når Donald blir sint på Langbein. Donald takler situasjonene ved å ta hevn. Vendepunktet er når Langbein faller ut i vannet, og det dramatiske høydepunktet er når Donald skal redde Langbein. Det kommer så en "Twist-plot" når Donald kaster et anket ut i vannet i stede for å hjelpe Langbein. Historien avrundes med av Donald går stolt og fornøyd bort.


5:Personskildring:
Protagonisten er Donald fordi det er han som blir angrepet og løser problemet, og som vinner kampen. Dette er veldig typisk for helte-rollen. Langbein er atagonisten fordi det er han som utløser krangelen, og det er han som taper kampen. Dette er typisk for motsander-rollen. Langbein har også en rolle som er typisk klønete, mens Donald har en hevngjerrig og sint rolle.

6:Tema:
Denne stripen er laget bare for underholdning. Temaet er hevn. Budskapet er at en ikke bør le av alt som man gjør mot andre, av og til hjelper det med en unnskyldning.

7:Visuelle virkemiddler:
Tegneren har brukt enkle, firkanta ruter som ikke ligger overhverandre. Rutene er avskilt og har hvite områder rundt og mellom de. Fargene som er brukt er naturlige, kalde og enkle. De fleste boblene er vanlige snakkebobler med vanlig stemme. I den første Ruta er formen på boblen uregelmessig, og har noter inni i sammen med en tekst. Dette viser at Donald synger. I rute to har er det brukt en effektlyd, der ordet "S-S-SPLAP!" blir brukt. Det blir en del av bildet. Dette viser at denne lyden kommer når Donald får fisken i hodet.

9:Samlet vurdering:
Tegneren har brukt en del av de visuelle virkemidlene, likevel er stripen veldig enkel, ren og lett forståelig. Handlingen er kort, morsom og enkel å forstå. Forholdet mellom tekst og bildespråk er enkel. I noen ruter er tegningen så klar at det ikke trengs tekst. I andre ruter er teksten med å fullfører tegningen. Det finnes mange andre tegneserier som en kan sammenligne med denne, f.eks: mange striper fra samme selskap, altså Walt Disney Company("mikke mus" og "ole, dole, doffen"). Vi har også tegneserier som "Nemi" og "Tommy og tigeren".

Dialekten min - jærsk

Dialekten min - jærsk

Dialekten vårs er jærsk, nærmere bestemt Bryne.

Annike: hei, silje
Silje: hei du!! kossen gåR dæ mæ dæg?, dæ va lenge siå sist.
Annike: ja dæ va dæ, dæ gåR baRe gått mæ mæg, mæ dæg då ??
Silje: jo dæ gåR fint mæ mæg ao!
Annike: i dag gjekk eg tuR te elvå og dæ va kjempe nydele, du sgo ha våRe mæ!
Silje; me sgo ha Reist adle ihop neR vaRhao elle va det podlest ??
Annike: Dæ va vaRhao!

(R= skarre r)

Analysering av jærsk!
Typisk for jærsk er å bruke æ i steden for e. eks æg (eg/jeg), mæ(med), dæ (det). I min dialekt har vi også skarre - r, eks. gåR,vaRhao. Vi har også en del blaute bokstaver, eks. kaga(kake), baga(bake).

Analysering av Facebook!

Analysering av Facebook!

Christel, Annike og jeg har valgt å analysere det populære nettstedet facebook.

Facebook er et nettsamfunn som ble opprinnelig laget for ansatte og studenter som studerer eller har studert ved universiteter i USA. Det har siden den gang

Bilde: Dette er logoen til facebook

Hvem eier :
Facebook ble opprettet av Mark Zuckerberg i februar 2004,

Hvem produserer:

Det er brukerne selv som produserer og bestemmer innholdet av nettstedet ved å opprette en profil hvor en kan skrive litt om seg selv, samt legge ut bilder og videoer. Det er gratis å opprette en profil.

Hva er formålet :

Formålet med facebook er å få kontakten med "gamle kjente" og opprett holde kontakten med venner og bekjente ved å prate på "wall 'en" eller sende en intern melding til vedkommende.

Hva er kjennetegnet:

Kjenntegnet til Facebook er at du kan legge ut bilder og videoer om deg selv eller andre. Layouten kan se ganske rotete ut, men når du skjønner hvordan alt virker er det egentlig ganske oversiktlig å godt, det er for eksempel veldig lett å se om noen av vennene dine har lagt ut nye bilder, osv. Facebook har veldig mye reklame annonse for ulike produkter og nettsider.

Facebook er delvis kommersielt fordi det er gratis å opprette en brukerkonto, men facebook tar betalt for å ha reklame på nettsiden.

Målgruppen:

Målgruppen er alle mennesker i alle aldrer som har lyst til å holde eller gjennskape kontakten med venner.

SMS

"Kontroll på ålgård me politi stasjonen"

"Fra 11-12.30 kan me kjøra kos me vil, purken streike :) kjør jævligt. Hehe mn ikje krasj, d bli bare dyrt. :P"

"En ung kjekkas kommer inn på byens apotek, få 2 kondomer, skal hjem til kjæresten ikveld, sier han. Forresten, få to til i tilfelle jeg får overnatte. Forresten, mora hennes er ei lekker dame, så jeg får ta 6 stk totalt. Kvelden kommer og karen inntar kjærestens hjem, og blir bedt til bords med hennes foreldre. De starter med å be bordbønn, og gutten ble sittende lenge med bøyd hode og foldende hender. Du har ikke fortalt at du er så religiøs, hvisker kjæresten til ham. Og du har ikke fortalt at faren din er apoteker, hvisker han tilbake..."

Disse meldingene er alle kjede-meldinger sendt fra samme person. De to første er for å informere, mens den siste er for å få andre til å le, sosial. De to første er korte og skriveren bruker dialekt. Det blir brukt forkortelser som: mn, d, ikje, kos, og noen smilyes.

"Hey :) Sga me gå å eda ein plass i kveld?"
"Nei kanskje Peppes? 8 tiå? Elle Kæ seie du?"
"Sei hall 8 då? :P he spørt om di Sgo på hyttå, men he sje fått svar ennå."


Avsenderen skriver kort, ufullstendige setninger og bruker dialekt. Det er en blanding av informativ og appellativ språkfunksjon. Mange av ordene er både dilekt og/eller forkortet, som: sga, kæ, elle, he, sje. Denne avsenderen bruker også noen smilyes.

Hijab

Norge er et fritt land der alle har rett til å tro på hva de vil. I landet vårt finner vi blandt annet kristne, jøder og muslimer. Alle disse tre har noe til felles: de har religiøse symbol. Kriste mennesker kan en ofte se med smykker formet som kors, jøder har stjernen og muslimene har hijab. Den sistnevnte har i det siste fått mye omtale. Wikipedia skriver at i islamsk lovfortolkning og vestlig islamforskning blir hijab brukt i ulike sammenhenger knyttet til dygd, moral, og ikke minst i forholdet mellom kvinner og menn i forhold til det med påkledning. I det daglige brukes hijab som et skaut av muslimske kvinner. Hijabens rolle er først å fremst å skjule kvinnens hår for menns blikk, men krava til hijaben varierer fra land til land og fra lovfortolker til lovfortolker.

Det har blitt satt igang en debatt der det diskuteres høylytt om muslimske kvinner skal få bruke hijab som en del av politiuniformen i Norge. Debatten dreide seg egenlig om 10 politikvinner, og om de en gang i fremtiden skulle kunne gå med hijab, men debatten fikk en ny og drastisk rettning når Arbeiderparties Karita Bekkemellem sammenligner hijab og kjønnslemlestelse.

Debatten er vanskelig, og har flere sider av saken og flere etiske dilemmaer. Det er krav på at politiet skal være nøytrale. Får de muslimske kvinnene lov til å bruke hijab som en del av politiuniformen, bryter de det kravet. Kristne og jøder har heller ikke lov til å bære religiøse symboler med politiuniformen, blir det ikke da urettferdig om muslimer skal få bære hijab?

Jeg tror at det har mye med vane å gjøre, vi er vandt med at en politi har politiuniform, og at det er bare "en måte" som er rett for hvordan en politi skal se ut. Derfor kan forandringer som å gjør det lovlig å bære religiøse symboler,gjøre at noen lett kan bli provosert, det kan vekker uønsket oppmerksomhet, virke fordømmende, eller det kan hindre folk i å oppsøke hjelp. På samme tid tror jeg at hvis dette blir innført, blir vi etter hvert vandt med dette, og det er ikke lenger et problem. "Gamle vaner er vonde å vende". Kanskje Norge burde gi hijaben en sjangse? kanskje alt som trengst er litt tilvennings tid? Kanskje det er en menneskerett at muslimske kvinner skal får lov å bruke hijab til politiuniformen?

mine kilder til særemne

analyse av filmen Smala Sussie. (12.02.08. Word Document. Nr. 4 på google siden)

generellt om Dramaturgi.(12.02.08)

om Hollywood-modellen. (11.02.08)

å analysere film. (10.02.08)

om filmen Female Agents. (17.02.08)

særemne 2

har forandret planen min litt, har sett at det blir altfor kort tid til å analysere begge filmene. Jeg vil heller derfor ta for meg 2 hovedpersoner, en i hver film, og analysere de. Jeg vil se på hva det er som gjør at de er under katergorien helt, hva egenskaper de har, personlige trekk, livsstil og om de forandrer seg gjennom filmen. til slutt vi jeg sammenligne de 2 hovedpersonene.

Særemne

Jeg skal sammenligne/analysere 2 filmer. Begge filmene skal være under sjangere thriller. Jeg vil starte fremføringen min ved å fortelle litt generellt om hva thriller er, for så å fortelle hva som er likt me filmene og hva jeg har funnet ut av analysen. tenkte at jeg også skulle ha med flere filmklipp.